Jens Stoltenberg bestiller dom i terrorrettsaken

Når regjeringens leder og landets øverste sjef gir uttrykk for noe tillegges det tyngde. Når Jens Stoltenberg gjør det om på utfallet av terrorrettsaken tar han seg kraftige friheter.

I et intervju på Senkveld på TV 2 fredag sier statsminister Jens Stoltenberg om terrorrettsaken; – Så for alle ofrene, for alle de som ble rammet, så tror jeg det vil være en fordel om domstolen sier at han var tilregnelig.

Når Jens Stoltenberg snakker er det statsministeren som snakker. Han er ikke privatpersonen Jens – selv om han sikkert kunne ønske det noen ganger. Selv om hans egne i Arbeiderpartiet, AUF og mange i Norge tenker det statsministeren sier, blir det helt galt når statssjefen i Norge sier det.

Jens Stoltenberg understreket i intervjuet at det er domstolen som skal ta avgjørelsen. Det han sier er; dere kan gjøre hva dere vil – bare den tiltalte dømmes tilregnelig og settes i fengsel resten av livet.

Det er en grunnleggende lærdom fra grunnloven at vi har tre “makter” i Norge. Den lovgivende i Stortinget, utøvende med Regjeringen og den dømmende i domstolene. Statsminister Jens Stoltenberg tråkker langt inn på den dømmende makts områder og gir klare signaler om hva det beste utfallet i terrorrettsak.

At statssjefen gir slike signaler mener jeg er et angrep på demokratiske mekanismer som skal hindre maktmisbruk og sikre rettstryggheten til alle i Norge.

Denne saken vil helt sikkert bli «ufarliggjort» med en eller annen dårlig forklaring fra statsministerens kontor. Jeg håper bare at domstolen svarer på overtrampet med en rettferdig dom i terrorrettsaken.

Å dømme en statsråd utgått fra en flertallsregjering for lovbrudd

Statsråd Audun Lysbakken er politianmeldt i saken om pengestøtte til eget ungdomsparti. En lokalpolitiker fra Sør-Fron politianmeldte statsråden for politisk korrupsjon.
Flere sabler ned politianmeldelsen – lokalpolitikeren skjønner ikke noe som helst. Dette er en oppgave for Stortingets kontroll– og konstitusjonskomite. Det er de som kan åpne sak og evt. innstille på Riksrett for å få dømt en statsråd for lovbrudd regulert i Ansvarlighetsloven av 1932; Riksretten (Wikipedia)

I utgangspunktet høres dette ut som en ordning som sikrer at våre fremste tillitsvalgte må svare for loven. Men å reise en Riksrettssak krever flertall i Stortinget. Dermed vil en statsråd fra en flertallsregjering, som beviselig har gjort noe ulovlig i sitt embete, kunne unngå å bli dømt og få straff.

At Stortingets kontroll– og konstitusjonskomite bidrar til åpenhet og dokumentasjon i håndtering og virkninger av Stortingets lover er bra. Det gir politikerne er verktøy for å kunne forbedre lovene som påvirker oss i hverdagen. Men å være en aktør i saker hvor politikere skal etterforskes og kanskje dømmes, er en fossil fra gamle dager. Det strider mot min oppfatning av et moderne samfunn. Bryter de folkevalgte lovene må de kunne bli etterforsket av politiet og straffes av domstolene. Noe annet bidrar til politikerforakt, korrupsjon og undergraver demokratiet.

Jeg mener en politianmeldelse av statsråd Lysbakken er riktig, fordi den også setter lys på hvordan politikere passer på politikere – et system som bidrar til sirkus og partipolitisk kameraderi. Om anmeldelsen får noen konsekvens for statsråden på kort sikt tror jeg ikke – men jeg håper at den på lang sikt kan få endret systemet med Riksrett.

SV har reist langt når de nå er en del av “The establishment”

Statsråd Audun Lysbakken erkjenner at den politiske ledelsen i eget departementet overkjørte embetsverket da de ga penger til ”Jenteforsvaret”, en undergruppe av Sosialistisk Ungdom. Han legger seg veldig flat og har to ganger beklaget saken. I tillegg lover han å rydde opp.

Hvilke konsekvenser denne saken får for påtroppende partileder Lysbakken vet vi ikke i dag – men hans eget parti slår nå ring rundt ham. Alle kan se at han er oppriktig når han beklager.  Han vil møte sterk støtte i landsmøtet, sier Kristin Halvorsen i en mail til Aftenposten.

Sosialistisk Venstreparti har hatt en lang reise fra før de satt i Regjering til at de nå slår ring rundt et angrende SV-medlem av “The establishment”. Hadde dette vært tidligere, hvor en statsråd hadde forfordelt offentlige midler til egne rekker – da hadde Sosialistisk Venstreparti stått i fremste rekke og krevet statsrådens hode på et fat og umiddelbare avgang. Slik er det ikke lengre.

John Dalberg-Acton sa en gang; Makt korrumperer, og absolutt makt korrumperer absolutt.

Edmund Burke har også kommentert makt; Den som er blitt beruset av makt og har hatt fordel av den, om så bare for et år, kommer aldri til å oppgi den frivillig.

Fjern monopolet på meieriprodukter!

Så skjedde det som bønder i og utenfor Landbruksdepartementet håpet ikke skulle skje igjen; monopolisten Tine har fått et nytt negativt søkelys på seg. De har bommet på produksjonen av smør.

Overalt snakkes det om smørkrisen. Hvor er det mulig å få kjøpt smør og har vi nok smør til julebaksten? Det er endelig satt inn tiltak som skal redde smørhungrige nordmenn. Det er jo populært å spise fett om dagen og det er snart jul, så smør må vi jo ha!

Men hvordan kunne dette skje? Dette er en matkjede fra bonde til bord som er totalt styrt av politiske landbruksvedtak og Tine. Tine er et samvirkeselskap eid av norske melkebønder og tenker i svært liten grad på tilbud/etterspørsel. Giganten som tidligere het Fellesmeieriet er skapt for å primært ivareta melkebondens interesser. Selv de små utfordrerne Synnøve Finden og Q-meieriene må kjøpe melken sin fra Tine.

Det rare er at Tine har overproduksjon av ost – så mye at de må eksportere ost til utlandet med en pris som ligger under de norske. Med andre ord, Tine har nok melk til å produsere ost, men ikke nok melk til å produsere smør. Det er åpenbart at melkemonopolisten med en markedsandel på 85 % ikke er markedsstyrt – da hadde de vært mer lydhøre ovenfor etterspørselen i markedet. Allerede i juni visste de at det ville bli problemer. Allikevel styrte de ut i en smørkrise.

Jeg mener det er på tide å avvikle et av de store monopolene i Norge. Tine bør deles opp, slik at markedet får større gjennomslagskraft på hva som skal produseres. Dessuten bør denne matkjeden bli mer eksponert for utenlandske produsenter. Dermed vil vi få økt konkurranse og et bedre utvalg av melkeprodukter i butikken.

Det må være et paradoks at de europeiske smørprodusentene som stenges ute fra det norske markedet med høye tollmurer er bedt om å levere smør til Norge i krisetiden - nå er de gode nok.

Et eksempel på markedsmakten; se beskrivelse av Tine-skandalen i 2004, hvor de forsøkte å kjøpe Synnøve Finden ut av hyllene i dagligvarebutikkene (klikk her). Høyesterett frikjent allikevel Tine i 2011.

Spørsmål til Samferdselsbyråden i Oslo

Jeg reiser stort sett kollektivt i Oslo, frem og tilbake mellom Skøyen og Nydalen. I lengre tid har jeg opplevd at t-banen i Oslo kjører med 3 vogner i rush-tiden på de mest trafikkerte linjene til og fra Majorstuen. Jeg har også opplevd at enkelte reisende ikke kommer med vognene fra Majorstuen.

I pressen skylder Ruter på at de må ha flere vogner inn til vedlikehold på grunn av våte skinner.

Jeg har derfor sendt følgende spørsmål til Samferdselsbyråden som jeg ber om svar på;

• Er Samferdselsbyråden fornøyd med at Ruter kjører med 3 vogner, dermed redusert kapasitet, på de mest trafikkerte linjene i rushtiden?
• Er Samferdselsbyråden fornøyd med at Ruter ikke klarer å dimensjonere kapasiteten i t-banenettet som inkluderer vedlikehold?
• Mener Samferdselsbyråden at Ruter oppfyller Oslo kommunes krav til Ruter om leveranser av t-banetjenester i Oslo?
• Har Samferdselsbyråden tenkt å iverksette tiltak som sikrer de reisendes tilgang til gode t-banetjenester i Oslo?

Jeg venter i spenning på svar.

Bygg T-bane til Fornebu!

Det skjer mye på Fornebu, det bygges regionskontor for Statoil, Aker Solution bygger hotell, kontorbygg og vitensenter og det flytter nesten daglig noen inn i nye leiligheter. Allikevel er tilgangen til område den samme – en lokalvei. Med flere forretningsbygg og leiligheter kommer trafikken. Flere brukere og beboere vil ha behov for å komme seg til og fra.

I dag består kollektivtilbudet av busser. Ett tog av busser – på de travleste tider av døgnet skaper selv bussene kø. I starten, da nye Fornebu ble planlagt på 80-tallet var vyene store; det skulle bygges fremtidsriktige kollektivløsninger for område. Men hva har skjedd? Ingen ting! Akershus fylkeskommune, Oslo kommune, Staten og kollektivselskapene har i årevis kranglet og utredet løsninger som skal dekke behovet til og fra Fornebu. Ennå er ikke noe besluttet.

Hvis man virkelig vil – så setter man fart i prosessene nå . Jeg mener det førende må være kapasitet og effektiv reisetid. Derfor vil det beste være å beslutt trasen for en T-bane som binder de store knutepunktene sammen fra Majorstuen, som er et T-baneknutepunkt, via Skøyen og Lysaker som begge har sentrale togstasjoner, til Fornebu. Få laget reguleringsplaner og start gravingen. Hva venter vi på?

22. juli og det norske flagget

Kort tid etter den forferdelige tragedien 22. juli dukket det opp flere på Facebook som la til det norske flagget på sin profil. Da det ble kjent at gjerningsmannen var en norsk hvit mann, skjedde det noe. Enkelte medlemmer på Facebook manet andre om IKKE å bruke det norske flagget. De mente at det ville være feil bruk av symboler når gjerningsmannen var en ekstrem nasjonalist.

Jeg mener at vi ikke skal la terrorister eller ekstreme nasjonalister ta fra oss det norske flagget eller “Ja, vi elsker”. Vi må være stolte over Norge og det demokratiske samfunn vi er. Det er ikke nasjonalisme - det er å være norsk. Det er hva vi legger i det norske som definerer hvem vi er. Det er hvordan vi bruker det norske som definerere hvem vi er.

Vi skal ikke la terrorister eller feige nasjonalister få være med å definere innholdet i det norske!

Dobbelt budskap fra minister Bjurstrøm

Arbeidsminister Hanne Bjurstrøm skyter med kanon mot kommuner som ikke har orden på kontrollrutinene rundt innleie fra private selskaper. Bjurstrøm har sendt et brev til kommunene om at de vil bli bøtelagt hvis de ikke har orden i sakene. Hun er redd sosial dumping og uverdige arbeidsforhold.

Arbeidsministeren er også øverste sjef for NAV – en etat som skal hjelpe alle som trenger støtte og hjelp. I sak etter sak, igjennom flere år har det blitt avslørt at NAV bryter bl.a. tidsfrister og retten til innsyn. Mange brukere av NAV trenger økonomisk hjelp for å klare seg med verdighet i en vanskelig tid – men får det alt for sent eller ikke i det hele tatt.

Det er bra at kommune følges opp – ingen skal jobbe under uverdige forhold i norsk arbeidsliv. Men hvorfor er ikke Arbeidsministeren like tøff mot NAV? Hvorfor straffer hun ikke NAV når de bryter tidsfristene eller innsynsretten? Er det greit med mindre verdighet for brukerne som står i kø hos NAV?

Dette henger ikke på greip Hanne Bjurstrøm. Din egen offentlige etat må også få føle konsekvenser når de gjør noe galt – kom deg på banen, dropp festtalene og vis at du tar brukerne av NAV på alvor.

Husk å telle til ti først!

Faksimile fra http://www.na24.no/propaganda/

Da saken om “Maria Emelie” sprakk og hun ble arrestert tok Norge av. Twitter, Facebook, aviser, radio og tv flommer over av innlegg. Mange er veldig engasjert i saken.

Nettavisen og  Gunnar Stavrum publiserte i dag en kommentar med overskriften; “Gestapo-metoder”. Dette var nok med henblikk på hvordan “Maria Amelie” ble hentet av politiet; flere politimenn rykket ut fra Politiets utlendingsenhet og hentet henne inn utenfor Nansenskolen på Lillehammer.

Jeg tror det er veldig lett å bli revet med i en slik sak, hvor “nesten alle” er enige om hva som må skje i saken. Ordet “massesuggesjon” ligger langt ute på tungen. Det blir mye følelser – både for Stavrum og andre. Derfor kan det være litt klokt å trekke pusten og telle til ti før man handler. I etterkant tar Stavrum kritikk og har endret overskriften på kommentaren sin til “Hverken handlekraft eller dømmekraft”.

“Maria Amelie” skrev selv i en kronikk i Aftenposten at hun planla både å flykte og gjemme seg hvis noe skjedde. Det kan ha bidratt til handlemåten fra politiet.

Teller og VISA på ville veier!

Betalingsformidleren Teller i Norge har suspendert betalinger til Wikileaks – etter påtrykk fra VISA. Argumentasjonen går på at VISA ønsker å sjekke om betalingsformidling er i tråd med selskapets retningslinjer. Og Teller ønsker ikke å miste omdømme ovenfor VISA.

Det er her det begynner å skurre. Skal betalingsselskaper ha andre regler enn de nasjonale lover og regler som regulerer betalingsformidling? Betyr dette at VISA, Mastercard og andre fritt kan stenge ute de man ikke liker?

Jeg kan ikke se at Wikileaks er dømt i noen domstol for å ha gjort noe ulovlig. Mange kan mislike organisasjonens aksjoner, men det kan ikke være en grunn til å stenge for en tjeneste som i dag regnes som en viktig del av samfunnets infrastruktur.

Jeg mener derfor at Finanstilsynet må på banen for å sjekke om Teller og VISA  bryter de norske konsesjonsvilkårene som gjelder for betalingsformidling i saken om Wikileaks.

Hvorfor VISA i utgangspunktet har gjort dette kan jeg bare spekulere i.