Stopp galskapen!

Oslo kommune har ambisjoner om at Skøyen skal være et foregangsområde for klimasmart og
klimanøytral byutvikling. Hensikten med planen er å sikre en framtidsrettet og helhetlig utvikling av
Skøyen som kollektivknutepunkt og attraktivt byområde. Dette skriver Oslo kommune selv om
utviklingen for Skøyen.

Dette er totalt villedende og vil ikke bli oppfylt med den nye Områdeplanen for Skøyen.
Statens Vegvesen, den størst premissgiveren for en vellykket byutvikling er ikke med på planene for
Skøyen. Det er tydelig i de innsigelser de kommer med til den høringen Oslo kommune holder
angående den fremtidige byutviklingen av området. E18 og Ring 2 ligger der de ligger og
Områdeplanen viser ikke hvor trafikken til/fra og igjennom området skal avvikles i fremtiden. I tillegg
planlegger Oslo kommune med et torg sør for Skøyen jernbanestasjon som hvor kollektivtransport
kan passere. Hva med Ring 2 igjennom området?

Det Oslo kommune må svare på er hvordan er det mulig å sikre en framtidsrettet og helhetlig
utvikling av Skøyen som kollektivknutepunkt og attraktivt byområde uten Statens Vegvesen med på
laget? Tror Byråden for Byutvikling og Plan- og Bygningsetaten at trafikken bare skal forsvinne av seg
selv? Hvorfor presser Oslo kommune igjennom en slik omfattende plan som får konsekvenser for
tusener av beboere og hundretusenvis av trafikanter uten å ha fagmyndigheten på veg med på
planene?

Det er på tide på å trekke i nødbremsen. Ta to skritt tilbake og sørg for at Statens vegvesen er med på
de planer som legges frem. Trafikken må utredes og planlegges med realisme. Noe annet er totalt
håpløst. Da vil resultatet bli best til slutt.

Saken ble publisert i Akersposten første gang 23.2.2020

Asfalt, veier og betong på Skøyen også fremover?

Illustrasjon fra Ruter

Med bakgrunn i utviklingen av Fornebubanen, diskuterer Ruter med flere hvordan Skøyen kan utvikles fremover. Et av spørsmålene er hvordan bussene skal parkere, passere, stoppe og om de skal snu på Skøyen. Et senario er å bygge oppstillingsplasser for mange busser ved jernbanestasjonen.

Ullern bydel har i sin Mulighetsstudie vært tydelige på at det skal bygges boliger i sentrum på Skøyen, blant annet for å skape mer liv i gatene etter kontortid. Det krever tilrettelegging av arealer og omlegging av veier, slik at området kan fremstå som attraktivt for de som skal bo og leve på Skøyen.

Derfor må veier legges om, hovedferdselsårene ledes vekk fra sentrum og overflaten, dessuten må asfalt og betong erstattes med mer grønt i de nye bygatene. Å etablere en form for ekstrem «busstopp» med oppstillingsplass for busser på bakkenivå er totalt uaktuelt. Skøyen er først og fremst for mennesker – å etablere enda mer trafikk rundt Skøyen jernbanestasjon på gateplan er feil vei å gå.

Sentrum på Skøyen må utvikles med kvalitet

Prosjektet «Fornebubanen» er kommet godt i gang – med planlagte metrostasjoner på Majorstuen, Skøyen (Vækerø) og Lysaker før den svinger ut på Fornebu.

Og med planene kommer kravet til fortetting av arealene rundt  kollektivknutepunktene.

Ullern bydels egen plan for Skøyen (Mulighetsstudien Skøyen 2013) gir klare svar på hvordan områdene kan utvikles. Bydelen har også klare mål for utviklingen blant annet å åpne forbindelsen mellom byen og fjorden og utvikle et definert sentrum på Skøyen.

Under arbeidet med Mulighetsstudien fikk innbyggerne i åpne folkemøter tegne sitt nye Skøyen – en ting var tydelig og samstemt; sentrum på Skøyen er rundt Skøyen jernbanestasjon.

I dag preges sentrum av Skøyen av veitrafikk. Flere tusen passeringer i døgnet gjør ikke Skøyen sentrum til et attraktivt sted å være. I tillegg står vi i dag uten et sted å samle innbyggere og brukere av bydelen til aktiviteter som Bondes marked og kulturelle innslag. I Mulighetsstudien har vi sagt at vi vil ha gode møteplasser, gode forbindelser med de forskjellige nabolagene rundt sentrumsområdet og vi vil ha flere boliger i sentrum.

Bydelen er klar på at Ring 2 må legges om og vekk fra sentrum. Ønsker Ruter en bussterminal på Skøyen må den legges under bakken, gjerne under «Elkjøp-tomta». Hoffsdiagonalen må etableres, se egen sak.

Skal vi utvikle og fortette Skøyen, med gode møteplasser og gode bomiljøer må det tas grep. Det er nå vi har muligheten til å utforme sentrum sammen med utbyggerne av de nærliggende eiendommene.  Et torg krever gode bygg rundt seg som er med å skape byrommet. Vi ønsker ikke et nytt Majorstue-kryss eller Jernbanetorg – vi vil ha plass til mennesker på Skøyen.

(Illustrasjoner er hentet fra Mulighetsstudien «Fra veikryss til levende bydel» som Ullern Bydel vedtok tverrpolitisk oktober 2013)

E18 hindrer den beste byutviklingen

E18 og Skøyen

Prosjektet «Fornebubanen» er kommet godt i gang – med planlagte metrostasjoner på Majorstuen, Skøyen (Vækerø) og Lysaker før den svinger ut på Fornebu.

Og med planene kommer kravet til fortetting av arealene rundt  kollektivknutepunktene.

Ullern bydels egen plan for Skøyen (Mulighetsstudiet Skøyen 2013) gir klare svar på hvordan områdene kan utvikles. Bydelen har også klare mål for utviklingen blant annet å åpne forbindelsen mellom byen og fjorden og utvikle et definert sentrum på Skøyen.

E18 er i dag kanskje det største hindret for at byen skal kunne åpnes mot fjorden. Veien legger i dag beslag på store arealer, kan bare krysses på noen steder og genererer forurensning i form av støv og støy.

Bestumkilen

For å kunne lykkes med en god byutvikling på Skøyen og for å la byen komme nærmere fjorden er det avgjørende at E18 legges om, helt eller delvis igjennom Ullern bydel. Bare slik kan arealer planlegges på en måte som også tar opp i seg områdene ned mot fjorden. Vi ønsker tilgjengelighet og gode møteplasser på vei til og langs Bestumkilen.

Den viktigste aktøren som kan gjøre noe med dette er Statens Vegvesen. De må finne gode løsninger og bidra til byutviklingen på Skøyen. Uten E18 under bakken blir byutviklingen på Skøyen halvveis og bare halvpart så god. Dessuten frigjøres ikke arealer som i dag er båndlagt på grunn av motorveien som går igjennom området.

Byutvikling på Skøyen krever innsats

Prosjektet «Fornebubanen» er kommet godt i gang – med planlagte metrostasjoner på Majorstuen, Skøyen (Vækerø) og Lysaker før den svinger ut på Fornebu.

Og med planene kommer kravet til fortetting av arealene rundt kollektivknutepunktene. Ullern bydels egen plan for Skøyen gir klare svar på hvordan områdene kan utvikles. Bydelen har også klare mål for utviklingen blant annet å åpne forbindelsen mellom byen og fjorden og utvikle et definert sentrum på Skøyen.

Den tydeligste utfordringen som må løses for en god byutvikling av Skøyen er veisystemet. Hoffsveien, Ring 2 og E18 går igjennom Skøyen og gjør området til et stort veikryss.

Hoffsveien er det første prosjektet som må vedtas.

Skøyen metrostasjon planlegges parallelt med jernbanestasjonen under Hoffsveien. Grunnforholdene krever at stasjonen bygges i en åpen byggegrop – som igjen krever at trafikken må legges om i byggeperioden. Jeg mener det er uaktuelt å legge trafikken i Hoffsveien midlertidig inn i omkringliggende boligområder. Vi må få etablert Hoffsdiagonalen FØR byggingen av metrostasjonen starter, slik at trafikken kan gå som normalt i anleggsperioden.

Dessuten vil Hoffsdiagonalen bidra til at biltrafikken ledes utenom Skøyen sentrum i fremtiden. Hoffsdiagonalen er en veiforbindelse i tunnel under jernbanen mellom Sjølyst (området ved Statoil) og Harbitzalléen og vil være en viktig del av det nye lokale veisystemet for Skøyen.

Det er derfor avgjørende at Ruter, Plan- og Bygningsetaten og Byrådet og politikere i Oslo hører på rådene fra Ullern bydel og legger Hoffsdiagonalen inn i planen med byggingen av Skøyen metrostasjon.

(Illustrasjoner er hentet fra Mulighetsstudien «Fra veikryss til levende bydel» som Ullern Bydel vedtok tverrpolitisk oktober 2013)

Tiden er forbi da storbonden i bygda kunne diktere betingelsene

Vi må jobbe for mer samarbeid over grensene, ikke låse oss inne og tro at vi klarer det så mye bedre alene.

Landsmøtet til Senterpartiet har vedtatt at Norge må ut av Schengen, de vil på sikt ha Norge ut av EØS avtalen og høyere tollmurer skal forhindre at vi får mat som konkurrerer med bonden i Norge. Senterpartiet vil forhindre at «alt det vonde» i Europa kommer til Norge.

Å tro at Norge kan framforhandle egne privilegier med passfritak og en ny frihandelsavtale med EU uten å forplikte oss til ta en del av regningen er utopi. Tiden er forbi da storbonden i bygda kunne diktere betingelsene.

Senterpartiet vil gjøre det vanskeligere å shoppe i Sverige, dra på ferie til Italia eller bosette seg på Gran Canaria. Med andre ord, du skal bo, handle og feriere i Norge. For ikke å snakke om næringslivet, som vil oppleve at de ikke lengre kan konkurrere på like vilkår i et felles marked.

I Schengen-avtalen ligger det mekanismer for politi- og tollsamarbeid samt pass og visumfritak for alle nordmenn som reiser i Europa. EØS-avtalen innebærer fri bevegelse av varer, tjenester, personer og kapital. I tillegg finnes det samarbeid på områder som forskning og utvikling, utdanning, sosialpolitikk, miljø, forbrukervern, turisme og kultur.

Skulle Senterpartiet få gjennomslag for å lukke grensene og dra det proteksjonistiske bonderomantiske teppe over oss for godt, mister vi kanskje det viktigste av alt – muligheten til og bruk de verktøy som ligger i Europeisk samarbeid når problemer rammer Norge – problemer som kommer til å ramme oss enten vi vil eller ikke. Og burde ikke vi delta mer i problemløsningen i Europa – vårt største eksportmarked?

I en global verden får beslutninger gjort i en del av verden innflytelse på arbeidsplasser og hverdagsliv på en annen kant av verden. Å mure seg inne kan virke fristende, men man mister handlingsrom og kraft. Jeg mener klart at Norge må velge en aktiv og nysgjerrig holdning til verden og stå sammen med andre land i å finne løsninger på de problemer som ligger foran oss. Hvem vet – det kan gi oss nye spennende muligheter på sikt.

Med en sliten og falmet stjerne

I det hun krysser sørspissen av Grønland, faller cabinen til ro. Mat, drikke og toalettbesøk er unnagjort. Fire timer og ett kvarter for sent, haster hun mot destinasjonen i 11563 meters høyde og i en marsfart på 906 kilometer i timen. Det er en dame som har sett bedre tider.

Yngre og raskere utfordrere har kommet på rullebanen – hennes rullebane. En gang var hun en stjerne, nå er hun falmet. En gang var hun sagnomsust og eksklusiv, nå er hun sliten og forvirret. En gang var hun for mange uoppnåelig, nå kan alle gå ombord.

Hun prøver å være billig; derfor er champagnen borte – tannpirkeren også. Underholdningen er oppdatert, men systemet bærer preg av røff bruk. Stolene er slitne, fotstøtten siger sammen ganske fort, den klarer ikke lengre å holde på luften. Toalettene lukter ikke akkurat blomstereng.

Betjeningen på SK907 til Newark forsøker å gir oss god service, men de er preget av tøffe tider. Når kommentaren om at tannpirkeren er fjernet treffer, blir de flaue. Det kan ikke være lett å jobbe for en dame som en gang var en stjerne, men som nå er i ferd med å slukne. Damen er i ferd med å gli inn i skyggen – dessverre. Det kunne ha vært så mye bedre – kan hun finne seg selv, ta tilbake sjelen og glansen? Jeg håper det!

Lønnsomt med bedre E18 og mer T-bane i Oslo

Nye beregninger fra Statens vegvesen viser at utbygging av vei- og kollektivtrafikk gir størst samfunnsøkonomisk lønnsomhet i Oslo.

Det kan umulig komme som en bombe? Å investere penger på at folk og varer kommer raskere i frem i hovedstaden kan umulig være vanskelig å skjønne.

Dette må bety at E18 vestover og T-bane tunnel til Fornebu settes øverst på prioriteringslistene og kommer raskere på plass. Prosjektene må starte allerede nå.

SAS – hva for hvem?

Eierne i SAS må ta et valg; la selskapet gå konkurs nå -rått og brutalt, kutte mer kostander og selg det snarest eller omstrukturer det med et bevisst mål om hva selskapet skal være i hvilket marked (hvem skal de konkurrere med).

Styret og ledelsen i flyselskapet SAS har nesten latt selskapet gå konkurs. Med det som bakteppe har de, på overtid, klart å få på plass avtaler om kostnadskutt som kreditorene kan akseptere. Blant annet må de ansatte bidra med lønns- og pensjonskutt og lengre arbeidstider.

Dette kom ikke som en overraskelse, ledelsen i SAS har i lang tid visst at de ville komme i en slik situasjon. De har tapt penger i år etter år og gjør det fortsatt. De nordiske regjeringer har sprøytet inn penger flere ganger for å holde flyselskapet flytende. Hvilken sunn bedrift kan holder på slik?

Man kan si mye om lederlønningene og gullkantede pensjonsavtaler i hytt og vær, men dagens situasjon har bevist at kompetansen i selskapet ikke er særlig overbevisende til å drive et flyselskap i dagens flymarked. Dessuten kjenner vi ikke hele sannheten i hvordan økonomien i selskapet faktisk er.

Velger eierne å la SAS fortsette må de ha på plass et nytt styre og en ny ledelse som kan håndtere selskapet innenfor de rammer som settes. Det må ryddes i alle skuffer og skap for å finne alle skjulte kostander og så må SAS skaffe seg de investeringsmidler som de trenger for å være konkurransedyktige i det markedet som man har bestemt seg for. Til nå har det virket som om SAS skal være litt over alt – for alle, uten særlig kostandsfokus.

Jens Stoltenberg bestiller dom i terrorrettsaken

Når regjeringens leder og landets øverste sjef gir uttrykk for noe tillegges det tyngde. Når Jens Stoltenberg gjør det om på utfallet av terrorrettsaken tar han seg kraftige friheter.

I et intervju på Senkveld på TV 2 fredag sier statsminister Jens Stoltenberg om terrorrettsaken; – Så for alle ofrene, for alle de som ble rammet, så tror jeg det vil være en fordel om domstolen sier at han var tilregnelig.

Når Jens Stoltenberg snakker er det statsministeren som snakker. Han er ikke privatpersonen Jens – selv om han sikkert kunne ønske det noen ganger. Selv om hans egne i Arbeiderpartiet, AUF og mange i Norge tenker det statsministeren sier, blir det helt galt når statssjefen i Norge sier det.

Jens Stoltenberg understreket i intervjuet at det er domstolen som skal ta avgjørelsen. Det han sier er; dere kan gjøre hva dere vil – bare den tiltalte dømmes tilregnelig og settes i fengsel resten av livet.

Det er en grunnleggende lærdom fra grunnloven at vi har tre «makter» i Norge. Den lovgivende i Stortinget, utøvende med Regjeringen og den dømmende i domstolene. Statsminister Jens Stoltenberg tråkker langt inn på den dømmende makts områder og gir klare signaler om hva det beste utfallet i terrorrettsak.

At statssjefen gir slike signaler mener jeg er et angrep på demokratiske mekanismer som skal hindre maktmisbruk og sikre rettstryggheten til alle i Norge.

Denne saken vil helt sikkert bli «ufarliggjort» med en eller annen dårlig forklaring fra statsministerens kontor. Jeg håper bare at domstolen svarer på overtrampet med en rettferdig dom i terrorrettsaken.